Jeg har mottatt ros her inne for ikke å sutre, men får vel nå kjeft for å gjenta meg selv. Men f....
heller, er det så vanskelig å sørge for at nordmenn får en rettferdig behandling?
Økokrim skriver at de ikke har inngående kjennskap til den brasilianske saken og dets beviser! Å jo
da, de har selv satt igang hele greia, tatt kontakt med Oslo politiet og lurt brasilianske myndigheter
opp i stry!
Jeg tror at brasilianske myndigheter nå selv er på vei til å se dette. Vi skal bevise det og det i
samarbeid med norske myndigheter, for jeg er sikker på at såvel politiets eget etterforskningsorgan,
riksadvokaten og sivilombudsmannen alle som en vil se at denne saken har ikke økokrim håndtert
etter gitte instrukser og gjeldene lover. Storberget levner jo ingen tvil, det skal gies riktig
informasjon. Da kan jeg ikke tro, at nevnte organer ikke følger sin øverste sjef!
I svar til Frp`s Tord Lien skriver også Storberget at "med levert på samme måte", "menes,
fremsendelses måte"".
Det må da være lov til å spørre? Henviser justisministeren til den 1ste eller 5te forsendelsen? Når
han skriver at "foreløpig" og såkalt "endelig rapport" er fremsendt likt og likeverdig!
Videre er det interresant å se hva Storberget skriver videre i sitt svar til Lien. "Tidligere
oversettelser fra norsk side har vært gjort på bakgrunn av påtalemyndighetenes egen vurdering og
regning." Da må jeg jo få spørre, er det ubehagelig å oversette sannheten eller er det budsjett
sprekk i såvel 2007,2008 og 2009 eller rett og slett slik vi har fryktet, at de foreløpige rapportene er
rene bestillingsverk for å få oss fengslet og at frykten for sannheten nå faktisk råder hos norsk
forvaltning?
Bevisst eller ubevisst? Jeg har prøvd å forskåne barna fra den situasjonen pappan deres har havnet
i. Kevin har selvsagt visst om og vært bevisst saken hele tiden, men de andre tre har vi til nå greid
å forskåne!
Men da Luisa kom hjem fra skolen her om dagen og spurte om pappa hadde sittet i fengsel, ja så
fikk familieidyllen et nytt og uventet salg i trynet!
Men selvsagt barn snakker og barna fortjener svar. I dag tror jeg min kjære lille pike vet å forstå
bedre enn de aller fleste, hva mamma og pappa har vært igjennom. Hennes kjærtegn og
påpasselighet overfor pappa er merkbart forsterket. DN`s frikjennende reportasje fra sept. 2007 har
hjulpet som hennes sannhetsvitne!
Hun har mange spørsmål og de skulle vært stilt økokrim alle som en! Kanskje en dag, om denne
saken fortsetter i samme skillpaddefart, så får hun lov til det! I mellomtia vil jeg fortsette etter beste
evne å lære henne opp etter moralske og etiske læresetninger enkelte ser ut til å ha glemt!
Jeg vet jo at den psykiske påkjenningen for barn kan slå ut i voksen alder. Heldigvis kan jeg stort
sett verne barna i trygge familiære omgivelser. Det finnes dog mange hauker der ute, hauker som
ser ut til å være ute etter å ramme! Med uskyldige barn som offer!
Jeg husker fortsatt så alt for godt min lille gutt som hver natt våknet og gråtkvalt ropte etter pappan
sin, slik han hadde gjort hver eneste natt siden pappan ble fratatt han!
Så stiller jeg spørsmålet igjen til statsadvokaten og hans etat, er det verdt å si at jeg nekter å skrive
under på det jeg har sagt? Er det verdt å hvitvaske seg selv og etaten når en vet at en samtidig
belaster barns psykiske helse?
Jeg er ikke den første som stiller spørsmålet om etatens etiske og moralske begreper og jeg blir
sikkert ikke den siste heller, selv om jeg gjerne skulle ha vært det!
For det er vondt, ordentlig vondt å være vitne til at en sak som skulle vært avsluttet og løst for lang
tid siden, nå fortsetter i langdrag. Av den enkle grunn at enkelte ansatte i offentlig etat ikke har
forstått at de er ansatt for å ivareta norske borgeres rettigheter og det gjennom å sørge for at bl.a
likhetsprinsippet ivaretas og at norsk lov og orden faktisk blir fulgt.
Jeg er heldigvis helt overbevist om at sivilombudsmannen vil trekke akkurat samme konklusjon etter
at han nå for siste gang har fått tilsendt nye og underbyggende momenter. Else Marie Stolt Nilsen
har ført saken min overfor S`om. Det finnes ingen som kunne gjort det på mer fortreffelig vis. I det
offentlige får man dessverre ikke karakterer, men det er lett å se forskjell på arbeid utført til topp og
bunn karakter. Enkelte hever lønn uavhengi av arbeids kvalitet, den lønna er vi alle med på å
betale, også de beste! De må på sin side ta til takke med lønn i himmelen!
Jeg vil få ønske alle lesere, venner som uvenner en riktig fin og fredfull adventstid og jeg tør håpe