Nyheter - utvikling

Footer Text: Lorem ipsum dolor

Hjelp Arvid. E-post til støttegruppen: post@hjelparvid.com

post@gripdagen.no

webmaster

Kontakt oss på: post@hjelparvid.com

“Støtte til Bolivia-jentene er som en

loddtrekning.”

I artikkelen 03.03.10 viser Dagbladet hvordan de tre

kokaintiltalte norske jentene i Bolivia blir

forskjellsbehandlet når det gjelder økonomisk støtte

til advokat.

Les artikkelen her

Nektet støtte.

Arvid har som kjent blitt nektet økonomisk støtte til

advokat hele tiden - på tross av anking og forsøk på

gjenopptakelse.

Artikkelen i Dagbladet viser en, etter vårt syn,

ganske uryddig prosess i rettsapparatet, (i forhold til

likhetsbehandling) der tilfeldigheter kan avgjøre vel

så mye som sakene det dreier seg om

Vi har registrert at mange nordmenn som havner i

trøbbel i utlandet (av ulike typer) får støtte til

advokat. Det er slik det skal og bør være i et av

verdens rikeste demokratier som etterstreber likhet

for loven og rettferdighet for alle.

Ubehagelig tendens?

Men ser vi samtidig en tendens til at økonomiske

forbrytelser - eller tiltale for slike - ikke har like mye

krav på rettferdighet og likebehandling fra

myndighetene som drapstiltaler, narkotikatiltaler ol?

Man skal være forsiktige med å påstå - men det

sniker seg inn en ekkel følelse av at “forbrytelser mot

Staten” - som økonomiske forbrytelser ofte er (skatt,

moms etc.) - ikke rager like høyt på skalaen for hjelp

og støtte fra norske myndigheter som tiltaler for

andre lovbrudd.

Her påstås ingenting - men man undres.

Retten stoler på Økokrims rettferdighetssans.

Under behandling av Arvids søknad om fri rettshjelp i

Lagmannsretten grunngir retten avslaget slik:

" Ut fra dokumentasjonen som foreligger, legger

lagmannsretten til grunn at Økokrim av eget tiltak

sørger for at straffesaken i Brasil blir korrekt opplyst

fra norsk side.

Javel? Økokrim er dermed så opphøyet i rettens

øyne at de umulig kan begå feil - bevisst eller

ubevisst? Dermed trenger heller ikke velferdsstaten

og verdens beste demokrati å belemre dem med

vaktbikkjer i form av advokater som skal se til at alt

foregår velbalansert og riktig.

Når det gjelder Økokrim, vel og merke. Andre deler

av Påtalemakten vil retten gjerne ha mulighet til å

kontrollere i form av å gi støtte til fri rettshjelp.

Som sagt - man kan ikke annet enn å undres, og

den ekle følelsen i ryggmargen fortsetter å ese.

Fra NRK radio

Dagbok 11.12.09 del 2

Jeg har mottatt ros her inne for ikke å sutre, men får vel nå kjeft for å gjenta meg selv. Men f....

heller, er det så vanskelig å sørge for at nordmenn får en rettferdig behandling?

Økokrim skriver at de ikke har inngående kjennskap til den brasilianske saken og dets beviser! Å jo

da, de har selv satt igang hele greia, tatt kontakt med Oslo politiet og lurt brasilianske myndigheter

opp i stry!

Jeg tror at brasilianske myndigheter nå selv er på vei til å se dette. Vi skal bevise det og det i

samarbeid med norske myndigheter, for jeg er sikker på at såvel politiets eget etterforskningsorgan,

riksadvokaten og sivilombudsmannen alle som en vil se at denne saken har ikke økokrim håndtert

etter gitte instrukser og gjeldene lover. Storberget levner jo ingen tvil, det skal gies riktig

informasjon. Da kan jeg ikke tro, at nevnte organer ikke følger sin øverste sjef!

I svar til Frp`s Tord Lien skriver også Storberget at "med levert på samme måte", "menes,

fremsendelses måte"".

Det må da være lov til å spørre? Henviser justisministeren til den 1ste eller 5te forsendelsen? Når

han skriver at "foreløpig" og såkalt "endelig rapport" er fremsendt likt og likeverdig!

Videre er det interresant å se hva Storberget skriver videre i sitt svar til Lien. "Tidligere

oversettelser fra norsk side har vært gjort på bakgrunn av påtalemyndighetenes egen vurdering og

regning." Da må jeg jo få spørre, er det ubehagelig å oversette sannheten eller er det budsjett

sprekk i såvel 2007,2008 og 2009 eller rett og slett slik vi har fryktet, at de foreløpige rapportene er

rene bestillingsverk for å få oss fengslet og at frykten for sannheten nå faktisk råder hos norsk

forvaltning?

Bevisst eller ubevisst? Jeg har prøvd å forskåne barna fra den situasjonen pappan deres har havnet

i. Kevin har selvsagt visst om og vært bevisst saken hele tiden, men de andre tre har vi til nå greid

å forskåne!

Men da Luisa kom hjem fra skolen her om dagen og spurte om pappa hadde sittet i fengsel, ja så

fikk familieidyllen et nytt og uventet salg i trynet!

Men selvsagt barn snakker og barna fortjener svar. I dag tror jeg min kjære lille pike vet å forstå

bedre enn de aller fleste, hva mamma og pappa har vært igjennom. Hennes kjærtegn og

påpasselighet overfor pappa er merkbart forsterket. DN`s frikjennende reportasje fra sept. 2007 har

hjulpet som hennes sannhetsvitne!

Hun har mange spørsmål og de skulle vært stilt økokrim alle som en! Kanskje en dag, om denne

saken fortsetter i samme skillpaddefart, så får hun lov til det! I mellomtia vil jeg fortsette etter beste

evne å lære henne opp etter moralske og etiske læresetninger enkelte ser ut til å ha glemt!

Jeg vet jo at den psykiske påkjenningen for barn kan slå ut i voksen alder. Heldigvis kan jeg stort

sett verne barna i trygge familiære omgivelser. Det finnes dog mange hauker der ute, hauker som

ser ut til å være ute etter å ramme! Med uskyldige barn som offer!

Jeg husker fortsatt så alt for godt min lille gutt som hver natt våknet og gråtkvalt ropte etter pappan

sin, slik han hadde gjort hver eneste natt siden pappan ble fratatt han!

Så stiller jeg spørsmålet igjen til statsadvokaten og hans etat, er det verdt å si at jeg nekter å skrive

under på det jeg har sagt? Er det verdt å hvitvaske seg selv og etaten når en vet at en samtidig

belaster barns psykiske helse?

Jeg er ikke den første som stiller spørsmålet om etatens etiske og moralske begreper og jeg blir

sikkert ikke den siste heller, selv om jeg gjerne skulle ha vært det!

For det er vondt, ordentlig vondt å være vitne til at en sak som skulle vært avsluttet og løst for lang

tid siden, nå fortsetter i langdrag. Av den enkle grunn at enkelte ansatte i offentlig etat ikke har

Dagbok 23.12.09

Adventstia er snart forbi og barnas store dag nærmer seg med stormskritt også

her i Natal! I lang tid har butikker og tv kanaler vært fyllt med allskens

julesymbolikk og uimotståelige tilbud, så også i Brasil.

Julepynting i Brasil er som carnevalet i Rio! Med stor ekstragavanse og nitid flid

blir vi påminnet om at Brasil er og blir alle fasaders mester. De er svært dyktige

med dekorasjoner og pynt, noe som må bety svært mye for brasilianerne. Faktisk

er det trolig at innpakningen, esker, sløyfer og allskens tyll koster mer eller

ihvertfall like mye som selve julegaven! Det er overaskende og gledelig å se at

det er tanken og ikke verdien som fortsatt kan veie tyngst!

Men selve fra og til kortet, fortjener noen linjer for seg selv! For som så veldig

mye annet som er forskjellig fra Norge så leste du faktisk riktig. I Brasil heter det;

Fra meg....Til deg! Kanskje er dette kortet bevitnelsen på den egosentriske

verden Brasil tross alt er! Kanskje er det behovs pyramiden og en viss Maslov`s

lov som gjør seg gjeldene eller så er det kanskje rett og slett som jeg for ganske

lenge siden fikk høre; Det er tre måter å gjøre en ting på, den rette, den gale og

den brasilianske!:)

Det blir ingen hovmester på oss i år heller og dagen for juletre pynting er flyttet

langt frem i tid, årelang norsk tradisjon til tross, pappa er nedstemt og treet har

stått ferdig pyntet i lang tid! Det kostet ikke 1000 lappen og det holder seg år etter

år! Med plast slipper vi barnåler, men lukten av jul får vi aldri i Brasil!

Men ribbe og surkål, sursild og grovbrød, øl og aquavit (fra sist jul!)og "avansert"

bestemammas epledessert vil vi på ny gjøre vårt til å ivareta norske

juletradisjoner, hva maten angår!

Nå finner nok nissen frem til våre barn i år også, for det må være sikkert at, intet

sted på denne jord finnes det flere julenisser enn nettopp i julens by, Natal!

Her skinner også verdens høyeste luminerte tre, glansfullt og i alle regnbuens

farger ut over byen der brorparten av befolkninga fortsatt lever under fattigdoms

grensa og analfabetismen råder blandt nærmere 20 % av befolkninga!

Treets stråler når alle, men særlig mer av julestemninga får ikke disse ta del i, om

de da ikke er så heldig å ha slavejobb som hushjelp, gartner eller vakt for de få

som styrer og benytter rikdommen!

Jula er gjerne tia for ettertanke! Det setter sine spor å daglig være vitne til de

enorme forskjellene mellom rik og fattig, det gir også mange spørsmål, et av dem

er; Hvorfor er det sistnevnte gruppe som oftest tar frem smilet og som ser ut til å

Dagbok 04.01.10

Lille julaften ble omtrent som den vi er kjent med hjemmefra, med god FB hjelp fikk vi

hovmesteren oversendt og jula kunne ringes inn på sedvanlig vis og med godt humør.

Ispedd gløgg!

Saken ble gjort død og maktesløs og familie og barn satt i førersetet.

Heldigvis kan vi feire jul omtrent som på norsk vis, men juletreet får ikke vente til den 23nde

på sin pynt, det skjer samtidig med at annen julepynt kommer frem på bord, hyller og i

vinduer omtrent samtidig med butikkenes! Vår norske juletradisjon hva gjelder julaften er

gledelig på vei til å bli høyt aktet også i den brasilianske delen av familien!

Et skår i gleden var det dog at nettsambandet med Norge var borte, hilsninger til Norge

måtte utsettes til senere!

Det er jo nettopp den dagen i året en helst vil snakke med sine nermeste, men slikt må en

vel kanskje regne med når en bor i den tredje verden?! Uansett;

På julaften ble det servert ribbe, medister med sur og rød kål. Det smaker nesten like godt

som i Norge, men temperaturen kokken utsettes for er av en ganske annen! Det er varmt,

utrolig varmt, men neppe lov å klage! Til det er det vel fortsatt alt for mange som gjerne

kunne tenkt seg bort fra kulde og stress, til nettopp et varmere land!

Barna oppførte seg langt bedre enn jeg selv minnes fra egen barndom og de ble da også

godt beriket fra fjern og nær og var strålende fornøyd da de trakk kveldens siste sukk med å

fortelle, at de hadde hatt den flotteste jula noen sinne!

Heldigvis er vi så heldig å bo i blokk med svømmebasseng, så romjula bød på få problemer

og mange gleder! Også nyttårsaften ble feiret sammen familien og naboer rundt basseng-

kanten.

Tradisjonen tro og her er det den brasilianske som teller! I hel hvit kledning for renhet og

jomfruelighet tok vi imot 2010, selv om undertøyet også det i tråd med brasilianske

tradisjoner var farget og selvsagt da i håpets og rettferdens lyse grønne farge!

Gode nyttårs ønsker ble formidlet slik seg hør og bør! Det gjøres likt, også her med gode

klemmer!

Nå er det på ny, tid for rettferds kamp, 2010 har såvidt begynnt, men jeg føler at det blir et

godt år! Slikt ønsker jeg alle dere som følger saken her inne også. Et år fyllt med glede og

kjærlighet, der empati råder!

Tusen takk for all støtte og hjelp i året som har gått. Jeg er sikker på at vi blir hørt i 2010.

Slik at når kirkeklokkene på ny ringer jula inn, ja så er det de fra den vakre domen vi hører!

Godt år!

Arvid